når jeg sitter på do teller jeg føflekkene på høyre lår (venstre hvis du ser på meg utenfra). per dags dato har jeg flere, ganske mange egentlig, kan faktisk se at det har kommet nye. fra der jeg sitter kan jeg kan telle to mørkebrune, en cappuccino-farget (en betegnelse den gamle homøopaten min lærte meg da jeg skulle prøve å forklare hvordan en føflekk på magen min, som ser ut som kaffe utvannet med melk, så ut) og flere små, egentlig ikke synlige hvis ikke en titter veldig godt etter.
vi leser paal brekke
om en morder
som havner
i en eksistensiell krise
og blir sittende i tåke
livsmål som
fordufter
går i oppløsning
forsvinner
hvem kan vise meg veien?
midt på dagen
før vi egentlig er ferdige
drar jeg fra skolen
fordi jeg ikke orker å være der
lenger
på veien hjem
lager skoene mine lyder mot
det skiftende underlaget
isen
asfalten
grusen

misliker sterkt setningen 'han der fine'

jeg
  gremmes 
     gremmes
        gremmes 
           gremmes 
              gremmes 

spiser og ser på sopranos

(speltlompe med mandelsmør og banan)
ekstraordinær spennende interessant fascinerende fullkommen unik eksepsjonell sjelden spesiell særegen annerledes eiendommelig merkverdig egen egenartet uvanlig  

hva hadde språket vært
uten
synonymer?

vått hår